Vet egentlig ike hvorfor jeg tok med dette bildet, men det ser ut som noen hat fått øye på noe og det har jeg også..jeg har hatt en venn i mange år som jeg har hatt et godt forhold til, vi har ledd sammen, hatt det gøy sammen, han har støttet meg i alt, alltid vært der meg oppmuntrende ord. I starten hadde vi et ganske anstrenkt forhold,ikke han, men jeg hadde store problemer med å akseptere at han bare ville meg godt. jeg har sikkert sagt til han tusen ganger at nå vil jeg leve for deg, nå vil jeg gi tilbake noe av hva du har gjort for meg.
Vennen min har bare smilt til meg og sagt at det ikke er nødvendig..jeg har blitt frustrert. ikke fordi jeg ikke trodde han, men fordi andre som også kjenner vennen min har utalt seg om å ofre seg for denne vennen og gi alt man har og kan. Jeg har prøvd dette mange ganger, sier til meg selv at nå skal jeg klare det, nå må jeg være mer utholden,be mer, lese mer,gi mer til vennen min. har også hørt det blitt sagt at det du bruker tiden din på er din gud. som 14 skremte det meg masse..du ler kanskje, men det var skremmende. Jeg ønsket et nært forhold til vennen min, men presse som ble lagt på mine små skuldre var alt for tungt. Jeg prøvde å regne ut hvor mye tid jeg brukte på å spise, spiste jeg for mye?kunne jeg spise fortere og bruke mer tid på min gode venn? søvn??Jeg så raskt at søvn tok mye tid,mer en det jeg brukte på min gode venn, ville han da fortsatt være vennen min??sov jeg bort tiden som jeg kunne brukt på han? iblant så gråt jeg meg til søvn..jeg hadde en så fantastisk venn, men det var så mange ting som tok bort gleden min:(. alt dette som var blitt sagt var ment godt og med de beste hensikter, men det ble ikke tolket slik i mitt hode.
så en dag da jeg skulle sove så kom vennen min og sa: du klarer ikke å gjøre alt du kan for å ha det bra sammen med meg!!ikke det, svarte jeg, men jeg ønsker å ta tid sammen med deg,lære deg å kjenne og se hva du har sagt i ditt ord til meg. vennen min svarte: jeg er så glad i deg Phillip...snufs,,jeg gråt..alle mine tanker om å ikke strekke til var blåst bort, Vennen min elsket meg virkelig.!!!! det kom ikke an på mine anstengelser, ikke om jeg ga livet mitt til han 100 ganger. han ville gi meg sitt liv og lære meg hvordan han kan leve i meg:) vet du hva, da kommer det andre også..dvs, det å lese,ta tid med gud. for mange opplever at når det blir sagt i et møtet at vi må ta tid med gud, som et krav. Men hvis vi opplever Gud som god, noe han utelukkende er, så vil lysten etter å lære han å kjenne også komme. evangeliet er positivt. det gir seier som han har vunnet for oss. Jeg er så glad i deg min beste venn:) ( som du sikkert har gjettet er Jesus:)
